Return to Content

Festival au désert i eksil

- en eksilkaravane fra Malis ørken!

Fra 2001 inntil i fjor har Festival au Désert – festivalen i ørkenen – vært en stor, fargerik attraksjon i Mali, med Tuareg-musikk som kjerne og musikere fra hele verden som gjester. I 2010 måtte arrangementet av sikkerhetsgrunner flyttes fra den avsidesliggende Essakane-regionen og nærmere Timbuktu. Da konflikten i Nord-Mali brøt ut i 2012 ble det besluttet at neste festival skulle utsettes: De ekstreme islamistene i området ville kneble alle musikalske uttrykk, og festivalen var direkte truet av flere voldelige grupperinger.

Arrangørene har imidlertid ikke latt seg stoppe: En «Karavane for fred» med maliske musikere har i hele sommer turnert i USA og Canada, og her i Norden har flere land og organisasjoner gått sammen om å arrangere Festival in Exile. Under Oslo World Music Festival kan festivalen både arrangeres i trygge omgivelser og komme nærmere et publikum som aldri har vært i ørkenen i Mali. I tillegg bidrar eksilfestivalen til å vekke vår bevissthet omkring musikalsk frihet: Vi blir oppmerksomme på at friheten til å uttrykke seg musikalsk heller ikke er noe vi kan ta for gitt. Den trues i mange land, og i Mali står tradisjonelle musikktradisjoner i fare for å forsvinne fordi de ikke utøves.

I februar i år ble Festival au Désert tildelt Freemuse-prisen. Freemuse er en organisasjon som arbeider for ytringsfrihet i musikk og støtter musikere og komponister som er truet av sensur. Det er første gang en festival tildeles prisen.

Her er programmet:
Onsdag 30. oktober: Seminaret ”Music as a weapon” på Nobels Fredssenter samler musikere og arrangører fra Afrika og Midt-Østen til å drøfte betydningen av musikk i konfliktområder.

Torsdag 31. oktober: Rokia Traoré kan publikum oppleve en av Malis mest innflytelsesrike artister på Sentrum Scene.

Lørdag 2. november arrangerer vi eksilfestivalen på Rockefeller. Med en unik blanding av konsertopplevelser kommer dette til å bli en uforglemmelig dag:
httpv://www.youtube.com/watch?v=AW_DKxfqmTU

Takamba Super Khoumeissa – denne gruppa har en besetning på seks musikere og fire dansere. Sammen holder de liv i Takamba-tradisjonen, en musikkform med eldgamle røtter i området nord for elva Niger. Takamba er musikk for festlige anledninger, den er forrykende energisk. Både nomader og fastboende i Sahara- og Sahel-regionene. Musikken drives fram av strengeinstrumentet Ngoni og perkusjonsredskapet Calabasse, og danserne, som både sitter og står, gjør rytmens dynamikk visuell med sine bevegelser. Takamba er en helhetlig og intens opplevelse, og få gjør denne musikkstilen bedre en Super Khoumeissa.

Imarhan N´Tinezraf er ørkenblues og består av tuareg musikere fra Sahara ørkenen i Algerie, nærmere bestemt i grenseområdene til Mali og Niger. Gruppen består av sangere, tekstforfattere og musikere. Låtene omhandler ørkenen, vandringen og hva det betyr å være en tuareg idag. Imarhan N´Tinezraf  har samarbeidet med ørkenbluesband som Tinariwen og Terakraft. Et et band du kommer til å høre mye mer fra de kommende år.

Atlanter – ingenting er mer naturlig enn å få opp et norsk band blant tuaregene denne dagen – Atlanter har nemlig lånt mye inspirasjon av afrikansk gitarmusikk, og det går en rød tråd til begge de andre av dagens artister hva rytme og melodi angår. I tillegg har Jens Karelius og hans team lånt innflytelse fra krautrock og blues, og lagt til sin egen unike inspirasjon fra den norske naturen. Kjennetegnende nok har bandets nylig slupne plate fått navnet Vidde!

Vieux Farka Touré: Gjennom flere plater har Vieux utviklet en egen vri på den tradisjonsrike og akustiske blues-stilen som er så karakteristisk for Mali. Det er imidlertid først med den siste utgivelsen, ”Mon Pays”, at han treffer med en plate som er noe opp i mot et viktig kulturelt dokument. Her er musikalske og lyriske tolkninger av den nåværende situasjonen i Mali, kommentarer til religion og maktutøvelse, lengsel og håp for framtida, ærefulle nikk mot faren og andre musikere fra den forrige generasjonen – alt fanget i et raust lydbilde som bærer lytteren gjennom et melankolsk, men optimistisk landskap. Vieux Farka Touré skaper musikk som binder Malis rike fortid sammen med et forsiktig håp for det som skal komme.

Søndag 3. November: Vieux Farka Touré gjør en helt spesiell konsert på festivalens siste dag der han, solo på gitar vil hylle sin far, Ali Farka Touré, fra scenen på Kulturhuset.

httpv://www.youtube.com/watch?v=9SExQ1EuzKM&list=PLCB4EEEE680BD23CF
httpv://www.youtube.com/watch?v=AW_DKxfqmTU
httpv://www.youtube.com/watch?v=q7l7E_35Vgg
Tekst: Kristian Krohg-Sørensen

Legg igjen en kommentar