Return to Content

Onom Agemo & the Disco Jumpers (DE)

- Leken afrofunk fra Berlins hippeste smug

Finnes det virkelig noe like dansbart som afrobeat? Selv ikke funknestor James Brown var i stand til å lire av seg rytmer like effektive som Fela Kuti på sine beste dager. Allerede innen saksofonen river i ved 30-sekundersmerket i nigerianerens eviggrønne “Zombie”, har skinkene forlengst begynt å svinge på seg – enten det sjenerte sinnet ditt vil eller ei.

Heller ikke Berlin-kollektivet Onom Agemo & the Disco Jumpers klarer helt å måle seg med sin åndelige ledestjerne – for hvem kan vel det? – men kvintetten er pokker meg ikke langt unna. På deres glimrende albumdebut av året, “Cranes and Carpets”, er de definerende sjangertrekkene på plass. Her går amorøse funkgitarer i håndgemeng med krakilske blåsere, mens rytmeseksjonen befinner seg på flere steder på en gang.

Når denne spinnville smørja likevel er større enn summen av sine deler, skyldes det magien ved afrobeat: Er et band samspilte nok tilfredsstiller grooven alle ledd i lytterens kropp samtidig. Låtskriver og tenorsaksofonist Johannes Schleiermacher – eller Onom Agemo, om du vil – er svært bereist, hvilket også gjør musikken til langt mer enn en ypperlig sjangerøvelse.

Mens berlinbandets kjærlighet for den fantastiske mannen William Onyeabors snirklete, psykedeliske synthmusikk kommer til uttrykk i deres lekne bruk av analoge synthesizere, hører man også preg av spirituell marokkansk issawa og etiopisk jazzfunk. Hadde afrofunkkvintetten forsøkt å synge på sitt morsmål, ville de muligens hørtes ut som et Kraftwerk uten livstruende d-vitaminmangel.

I stedet har medlemmene fokusert alle sine krefter på trakteringen av instrumentene. Dét høres – og føles.

Tekst: Kim Klev

Mer info:

Legg igjen en kommentar