Return to Content

Dom La Nena (BR)

Den lille, store cellisten

Hva drev du med da du var tretten? Om du var som barn flest, vimset du nok rundt i den prepubertale forvirringen, oppslukt i å fullende samlingen av tegneserier, fotballkort eller glansbilder. Det finnes imidlertid typer som Dom La Nena, som allerede var i gang med å dyrke sine gaver.

Etter å ha traktert cello siden fylte åtte, innledet hun tenårene med å sende fanbrev Christine Walevska, også kjent som “cellistgudinnen”. Kort etter var hun blitt invitert til Buenos Aires – med hele familien på slep – for å studere under sitt store idol.

Man kan jo bli bråvoksen av langt mindre, men Dominique Pinto – som 27-åringen egentlig heter – kaller seg ikke Dom La Nena (“Dom’ den lille”) helt uten grunn. Albumdebuten Ela (2013) har nemlig en drømmende kvalitet ved seg, som tyder på at barndommen ennå ikke har sluppet taket. “Sambina” er latterlig leken bossa nova, mens “O Vento”, med sin hviskende vokal og svulmende strykere, er nydelig nostalgisk.

Dom La Nena har rukket å gi ut to album til siden da. Der den første, Birds on a Wire, i samarbeid med sangeren Rosemary Stanley, er nærmest barokk i sitt uttrykk, tok brasilianeren et ytterligere steg i retning av søtladen tweepop med den siste, soloskiva Soyo.

Vi har å gjøre med rik musikalitet!

Tekst: Kim Klev

Mer info:

Legg igjen en kommentar