Return to Content

Den Sorte Skole / Oligarkh (DK) / (RU)

Den Sorte Skole

Et musikalsk Babels tårn.

Sorte skoler oppstod i etterdønningene av den amerikanske borgerkrigen, slik at det hvite herredømmet kunne de facto opprettholdes. Pennen er som kjent skarpere enn sverdet, men uten en ordentlig utdannelse (denne segregeringsskolen var i svært dårlig stand) er man dømt til å forbli en slave til sine tidligere mestre.

Skillet mellom “oss” og “dem” befinner seg også midt på Den Sorte Skoles kritikerroste debutalbum, “Indians & Cowboys”. Tittelen er naturligvis ment ironisk, fordi ingenting annet ved uttrykket deres kjemper for et slikt verdenssyn. I likhet med omslaget, er musikken til det København-baserte kollektivet en sømløs kollasj av alt som finnes mellom himmel og jord, sanket fra alle planetens avkroker. Dette er virkelig verdensmusikk.

Å kalle den for deres første album er imidlertid ganske villedende. Siden grunnleggelsen i 2003, har nemlig Den Sorte Skole gitt ut en miksteipserie kalt “Lektion”. I likhet med “Indians & Cowboys” er disse er skrudd sammen av samples hentet fra et tresifret antall vinylskiver. På grunn av klareringstrøbbel har imidlertid ikke trioen kunnet selge denne musikken (lektionerne kan dog lastes ned gratis fra Den Sorte Skoles hjemmeside).

Det vitner om omfanget og finessen ved deres prosjekt, der selv det å fjerne en enkelt brikke – det være seg en reggaelåt fra Himalaya eller feltopptak fra kamerunske pygméstammer – vil få det hele til å kollapse. Det er ikke uten grunn at Den Sorte Skole har blitt kalt et musikalsk Babels Tårn.

 

Oligarkh

Rensende rapbeats.
“Oligarki, et fåmannsvelde.” Da Sovjetunionen kollapset på starten av 90-tallet, tjente en rekke forretningsmenn seg styrtrike ved å kjøpe opp statens institusjoner etter hvert som de ble privatisert. Særlig under Boris Jeltsins styre gav dette dem enorm politisk innflytelse.

Det er neppe tilfeldig at Victor Volcovich fra St. Petersburg har oppkalt sitt musikalske prosjekt etter disse skikkelse. I produksjonene hans, som er like farget av slavisk folkemusikk som aggressiv klubbmusikk, kan man nemlig ane en dyp frustrasjon over tingenes tilstand. Sånn sett virker de mange vinkene til religion, i form av samples og sangtitler, å antyde at Gud muligens kan hjelpe oss.

Særlig takket være det frenetiske trommespillet til Evgenii Bugaev, er likevel dette musikk som forsøker å filleriste lytteren. Men som med alle voldsomme musikalske uttrykk – det være seg hardcore punk, death metal eller drum and bass – bærer også Oligarkh med seg en lovnad om katarsis, at kunsten vil føre til emosjonell renselse.

Nettopp derfor kommer musikken til Victor Volcovich til sin fulle rett i et konsertlokale, hvor den forsterkes av videokollasjene til Anton Chizhenok. Ved å forene tv-opptak, tegnefilm og historiske filmer med Oligarkhs tunge beats, ledsages tilskueren inn den kollektive russiske bevisstheten.

 

Tekst: Kim Klev

 

Mer info:

Legg igjen en kommentar