Return to Content

Bonga (AO/PT)

Sembaens kloke stemme

Bonga albumdebuterte med «Angola 72» allerede i slutten av 20-årene. Bongas rustne røst gir enda mer tyngde til hans protestsanger – «Mona Ki Ngi Xica» er en spesielt hjerteskjærende refsing av de totalitære portugisiske koloniherrene.
I tillegg til det politiske engasjementet og den umiskjennelige stemmen, peker «Angola 72» mot en annen blodrød tråd i 74-åringens kunstnerskap: Hans forbindelse til Kapp Verde. Albumet ble nemlig spilt inn i Rotterdam sammen med musikere fra den vulkanske øystaten. Siden har den avdøde kappverdianske heltinnen Cesária Évora bidratt til å popularisere musikken hans.

Denne forbindelsen fortsetter på Bongas triumferende 30. fullengder – «Recados de Fora» («Beskjeder fra andre steder»; 2016) – som blant annet er innspilt i Mindelo, hjembyen til Évora. Det er svært kledelig, ettersom albumet i stor grad dreier seg om Atlanterhavet – oseanet som ikke bare har båret utallige slaveskip, men også har vært en fluktvei for dem som har trengt det.

Bongas musikk er konsekvent preget av en slik åpenhet: Han observerer verden på ubarmhjertig vis, men med stor kjærlighet og empati. Få ting er like sterkt uttrykk for visdom som evnen til å gjøre nettopp det. I Europa ser vi gjerne på de eldre som en byrde, mens de i Afrika er ansett som en ressurs – en «fontene av visdom», så å si. Bonga har fortsatt masse å lære verden.

Tekst: Kim Klev

 

Mer info:

Legg igjen en kommentar