Return to Content

Calypso Rose (TT)

Calypsoens mor

«De vil at jeg skal pensjonere meg» snøfter Calypso Rose på låten «Warrior». Tro det eller ei: Den er fra 1978 – snart fire tiår siden. Dessverre sier det en del om motstanden «Hennes Majestet» har møtt som kvinnelig calypso-sanger.

Da prestedatteren McCartha Lewis innså at hennes kall var å lage calypso – en sjanger tett forbundet med karnevalet og like humoristisk som den er livsbejaende – ble hun nemlig fortalt at dette var mennenes domene. Så selv om Rose overtok tronen med gjennombruddsalbumet «Queen of the Calypso World» (1968), var det likevel ikke hun selv som fikk figurere på omslaget, men en navnløs vestindisk skjønnhet.

Heldigvis oppstår stor kunst når noen fortsetter å svømme mot strømmen. Den Manu Chao-produserte fullengderen «Far From Home» fra fjoråret understreker nemlig at Calypso Rose – selv i en alder av 76 år – er en like subtil og briljant historieforteller som alltid. Samtidig hører man, med spor som «I Am African», at hun har blitt gradvis mer opptatt av sin afrikanske arv.

Calypso stammer tross alt fra slavene som ble sendt til Trinidad og Tobago, og opprinnelig var det angivelig kvinnene – ja, faktisk! – som hadde høyest status i denne musikken. Man kan dermed si at Calypso Rose har tatt calypsoen tilbake til sine røtter. Rosen er alle blomsters mor, forklarer hun: «Jeg ser meg selv som mor for alle kvinnelige calypsosangere som har kommet etter meg».

Tekst: Kim Klev

Mer info:

Legg igjen en kommentar