Return to Content

Kinematik (LB)

Grenseoverskridende instrumentalrock.

I Kinematik er hvert medlem som en modul i en maskin. «Sann kreativitet kommer fra å begrense deg selv», forklarer kvartetten. Det er en tilnærming til komposisjon som driver nær sagt alle hypnotiske musikkformer, inkludert den motoriske instrumentalrocken som Kinematik sverger til.

Med de tyske eksperimentalistene Can som deres store ledestjerne, forsøker Kinematik å bryte ned gitarmusikkens konvensjoner: de bruker bestemt én gitar i stedet for to, og sper i stedet på med synthesizere og elektroniske duppeditter. En mer punk mentalitet skal man lete lenger etter: «Vi gjør ting på feil måte, så det hjelper en del».

Av den grunn kan Kinematik være vanskelig å plassere rent musikalsk. De drar veksler på improviserende psykedelisk rock, pulserende elektronisk musikk og filmatisk postrock. Om du lurer på hvordan kvartetten låter på en scene, er det bare å ta en lytt til «Ala’» (2016), som er innspilt analogt og er deres så langt eneste album (oppfølgeren er angivelig like rundt hjørnet).

Det du imidlertid ikke vil få med deg ved å kun sitte hjemme og lytte, er den vakre og urovekkende visuelle kunsten til Cynthia el-Hasbani som akkompagnerer konsertene. Fremfor å ta den enkle og vanlige veien – raske sammen noen klipp som potensielt kan passe – er Cynthia nærmest en del av Kinematik å regne: Animasjonene blir til i øvingslokalet. Sånn sett er Kinematic ikke bare sjangeroverskridende, men også mediumsoverskridende.

Tekst: Kim Klev

Mer info:

Legg igjen en kommentar