Return to Content

Yasmine Hamdan (LB/FR)

Kosmopolitisk indiepop

Yasmine Hamdan har ingen identitet. Det mener hun i hvert fall selv: «Jeg tror ikke vet jeg hvordan det er å høre til et sted», sa hun i et ferskt intervju. Hamdan ble født i 1976, året etter at Libanons brutale borgerkrig brøt løs, men selv etter oppveksten i eksil har hun vært en del av så mange ulike kulturer at knapt en eneste av dem kan kalles hennes egen.

Denne hybride mellomposisjonen løper gjennom hele hennes kunstnerskap som en mektig kraft man ikke kan fjerne blikket fra. Rundt tusenårsskiftet var Hamdan den ene halvdelen av den banebrytende gruppen Soapkills, som regnes som et av de aller første indiebandene fra Midtøsten. Det førte til hennes første møte med det beryktede «verdensmusikk»-begrepet, der europeiske plateselskaper stusset over at duoen ikke lot seg redusere til en endimensjonal orientalisme.

Denne kvaliteten har vedvart – og egentlig kun blitt mer intens – ved Hamdans musikk, som på hennes blendende vakre nye soloalbum. Spilt inn sammen med Sonic Youth-trommis Steve Shelley, er «Al Jamitat» en krysning av skjør akustikk og truende elektronikk. Formen sitter dermed som støpt til innholdet, som dreier seg om de mange mutasjonene som finnes i den arabiske verden.

Ved å synge på arabisk, fortsetter hun sin kunstneriske kamp mot populismen slik den arter seg politisk såvel som musikalsk. Å være nomadisk, mangfoldig og umulig å plassere er tross alt hva det vil si å være en sann verdensborger.

Tekst: Kim Klev

Mer info:

Legg igjen en kommentar