fbpx
Return to Content

Natacha Atlas (EG/UK/BE)

En stor stemme, som har beveget seg fra dub og hip hop til akustiske eksperimenter.

Fra tidlig på nittitallet var Natacha Atlas med på å prege en ny, distinkt sammensmelting av elektronisk musikk og tradisjonsmusikk fra ulike verdenshjørner i den britiske musikkscenen. Hun markerte seg først gjennom samarbeidet sitt med bassisten Jah Wobble, før hun ble vokalist i det  sagnomsuste og sentrale bandet Transglobal Underground, som hun sang i på de første fire platene. Bandet opplevde både gjennomslag og en slags kultstatus, med sitt særegne globale sjangerbrygg. Den virtuose sangstemmen til Natacha Atlas kom til sin rett her og det gjorde også hennes talent som magedanserinne, et av svært mange distinkte kjennetegn ved deres spektakulære liveopptredner.

I Transglobal Underground la hun også grunnlaget for en solokarriere hvor hun har deltatt i utallige samarbeid, med alt fra slaviske folkemusikere og Jean Michel Jarre, til Belinda Carlisle og Peter Gabriel. Hun har preget soundtracks på utallige filmer og fått en hit i Frankrike med sin versjon av Françoise Hardy-låta “Mon amie la rose”, for å nevne noen høydepunkter. I tillegg har Atlas også vært en søkende artist på sine egne album, hvor veien i det siste har ledet henne frem til et landskap der arabisk sang og akustisk jazz kombineres. Albumet Myriad Road kom i 2015 og viste hvor uanstrengt og elegant musiserende en slik kombinasjon kan være.

Nå har hun et nytt album på trappene, som befinner seg i det samme landskapet. Det kommer ut 20. september på Whirlwind Records og heter Strange Days. Albumet er spilt inn i Frankrike og Brasil. Nok en påminner om hvordan Natacha Atlas, født i Belgia, med aner i Storbritannia og Egypt og gjennomslag hos publikum over hele kloden, er en artist hvor begrepet “verdensmusiker” ikke nødvendigvis fremstår som å sette henne i bås – men som en passende hedersbetegnelse på en artist som nettopp har vist veien ut av båsene i tre tiår.

Mer info:

Legg igjen en kommentar