fbpx
Return to Content

Kroppen min passer ikke din utopi

part of UTOPIAN TAKEOVER

Kunst uten kroppslighet blir tomt. Utopier uten kropper blir fånyttes.

Gjennom historien har mange utopiske verker hatt en tendens til å ekskludere kropper som fra et patriarkalsk, eurosentrisk perspektiv er blitt klassifisert som de andre. Som om andre kjønn, annen etnisitet eller klassetilhørighet på en eller annen måte vil virke forstyrrende i idealsamfunnet.

Dette panelet tar sikte på å frakoble ideen om utopia fra disse rammene. De ønsker å bringe kroppene som er blitt sensurert frem i lyset. Om utopia er et perfeksjonert, imaginært sted, er det plass til disse kroppene? Er utopisk tenkning relevant om den ber om oss å unnslippe våre egne instinkter, lyder og kropper? Eller finnes det utopier hvor disse tingene går sammen?

Shi Tou (f. 1969) stiller ut tre fotoserier preget av økofeminisme, LHBTI-tematikk og likestillingens backlash i Kina. Fotoene har Shi Tou skapt sammen med partneren Ming Ming, og de fungerer som en dokumentasjon av sitt eget liv, møter, følelser, og engasjement. Verkene inneholder (in)direkte kommentarer til overforbruk, likestilling, økologi, miljøvern, sosial kontroll og mangel på ytringsfrihet. Det er verdt å nevne at i 2019 er det 30 år siden protestene og drømmen om demokrati med slått hardt ned på på Tinaman Square. Shi Tou er en toneangivende og anerkjent samtidskunstner i Kina, som gikk ut fra Guizhou Art Academy i 1988. Hun bor og arbeider i Beijing. Shi Tou er den første kvinnen som kom åpent ut som lesbisk på fastlands-Kina, og hun støtter aktivt arbeidet for LHBTIs rettigheter.

Berni Searle (Sør-Afrika f.1964) viser flere sterke videoinstallasjoner. Hun er opptatt av kompleksiteten av identitet og tilhørighet i forhold til språk, rase, farge, kjønn og Sør-Afrikas historie. Searle bruker ofte sin egen kropp som utgangspunkt i sine verk. Det er 25 år siden Apartheid falt, men Sør-Afrika er fremdeles er preget av rasisme og segregering. Searle er ved siden av å være en aktiv utøvende kunstner direktør ved Michaelis School of Fine Art på University of Cape Town.

Thomas Talawa Prestø er kunstnerisk leder og grunnlegger av Tabanka Dance Ensemble. Han har også etablert talawateknikken, som er en fullstendig kodifisering av afrikansk dans. Thomas har viet livet sitt til aktivisme mot rasisme og arbeid for myndiggjøring gjennom kunsten.

Nicole Rafiki er en visuell kunstner, skribent og redaktør som bor i Oslo. Hun er grunnlegger og redaktør for magasinet YPPĒ, en plattform som promoterer kreativt arbeid over hele verden. Hennes erfaringer med migrasjon og eksiltilværelser er inspirasjonen og drivkraften bak arbeidet hennes.

I samarbeid med Kunstplass.

Mer info:

Legg igjen en kommentar