Return to Content

Urban Indigenous Takeover

Mulighetene i møtet mellom urbefolkning og bysamfunn granskes på Oslo World i år.

Den gjengse oppfatningen av urbefolkning er tett knyttet opp mot landlige strøk og tradisjonelle levemåter. I mange sammenhenger figurerer de nærmest som selve motsatsen til moderne, urbane levemåter. Idealisert, men også flyttet ut på siden av hovedstrømmen. Vi knytter disse gruppene til ideen om noe opprinnelig, som ikke har en egen plass i den moderne mosaikken det tjueførste århundrets byer er.

Men det stemmer i svært liten grad i dag – i vårt eget land er Oslo den største samiske byen, og den globale trenden er også at urbefolkning i økende grad bor i byer. Ifølge FN er det flere årsaker til at urbefolkning drives mot bysamfunn. Det kan dreie seg om tvang, fattigdom, militarisering, naturkatastrofer, mangel på arbeidsplasser og manglende muligheter til å fortsette å leve på tradisjonelt vis. Vi er blitt vant med at byer trekker til seg all slags folk, det ligger på mange måter i byens natur, men trass i dette, opplever nettopp urbefolkning i urbane strøk ofte rasisme og diskriminering. Og selv om byenes mangefasetterte natur i utgangspunktet som sagt burde være steder hvor det gikk an å utvikle nye identiteter og fortellinger om hva det vil si å tilhøre urbefolkning, fortsetter urbant bosatt urbefolkning å støte på utfordringer. De har blant annet nettopp å gjøre med de stereotype forestillingene om hva urbefolkning skal være.

I Norge har vi de siste par årene merket tendenser til en økende interesse rundt samisk musikk og kultur, noe vi også så på Oslo World i fjor med ISÁK-konserten, som var en av festivalens store øyeblikk. Andre sentrale artister har også dukket opp, og musikkinteresserte nordmenn har fått øye på de mangfoldige mulighetene som ligger latent i en musikkform som joik. Det er sånn sett et glimrende øyeblikk å bore videre i problemstillingene på, og det ønsker Oslo World å gjøre i år.

Hvordan kan nye urbane fortellinger om urbefolkningen bidra til å utvide mulighetsrommet deres, også for kunst med urbefolkningopphav? Hvordan bidrar ulike kunstneriske ytringer til å omforme og utfordre de rådende fortellingene? Hvordan kan denne typen uttrykk bidra til å justere tradisjonelle oppfatninger av hva det vil si å komme fra en urbefolkning, og hvordan de passer inn i moderne nasjonalstater?

Stedet hvor disse spørsmålene vil bli stilt er kunstsenteret SALT på Langkaia. I tillegg til diskusjoner med kunstnere og filmvisninger, vil det hele fortsette med Maxida Marak og Tribe Called Red på Parkteatret.

Oppdatert program for seminardagen vil bli sluppet fortløpende.


Mer info:

Legg igjen en kommentar