fbpx
Return to Content

Utopian Lullabies

Under ledelse av selveste Rossy de Palma, deler et stjernelag av kvinnelige musikere, bestående av Mon Laferte, Hindi Zahra, Natacha Atlas, Silvia Pérez Cruz, Liniker, Ane Brun og Ayo, musikken som betyr mest for dem.

Musikk når oss på ulike måter. Det skjer gjennom rystende liveopplevelser, tips fra venner, musikkpresse og strømmetjenester, eller vi graver den frem selv på jakt etter nye lyder. En musikkfestival tar utgangspunkt i alle disse måtene å finne frem til musikk på. Det som i større grad unnslipper oss, er de første møtene mange av oss har med musikk – sanger vi har lært av familiemedlemmer, som vi hørte som barn. Musikk som ikke kommer fra den profesjonelle musikksfæren, melodier som sniker seg inn før vi egentlig har noe bevisst forhold til det, og som blir en del av det vi er. Det er vanskelig å gripe tak i dette innenfor en vanlig konsertramme, men ikke umulig, og i åpningskonserten under Oslo World 2019, Utopian Lullabies, vil et knippe artister under Rossy de Palmas ledelse forsøke å nærme seg kjernen. 

De Palma gjestet Oslo World for to år siden med en forestilling hun gjorde eksklusivt for festivalen. Besøket var givende for begge parter, og da vi tok kontakt i år for å se på muligheten for å gjøre noe rundt sangboken fra Pedro Almodóvars filmer, og rundt måten han utforsker både utopi og dystopi i mellommenneskelige relasjoner, vokste tanken raskt til noe annet. Det begynte å dreie seg om musikkfellesskap, om sangene vi får fra andre personer – i dette tilfellet relasjoner mellom kvinner, forholdet til mødre, søstre og andre forbilder. Det finnes kjente vuggesanger som mange synger, andre ganger er det helt andre låter som inntar denne rollen – det kan være tilfeldigheter, en låt foreldrene dine kan teksten på. Vuggesanger er ikke en sjanger sånn sett, det er en muntlig musikktradisjon som har overlevd selv i samfunn hvor musikk er noe vi først og fremst får fra scene, skjerm og strømmetjeneste – og de forblir kikkhull inn til en form for musikalsk fellesskap som vi syns det er naturlig å ta for oss i et år hvor utopier er temaet festivalen kretser rundt. 

Mon Laferte er en av chiles mest populære nålevende artister, og har solgt en halv million album i Sør-Amerika alene med sin blanding av rock, soul, boleromusikk og latin pop. Den marokkanske sangeren og multiinstrumentalisten Hindi Zahra har siden den kritikerroste Blue Note-debuten Handmade i 2010 forent berbisk musikk med moderne jazz og blues. Natacha Atlas har preget måten vi ser på den typen sjangerblanding som mye av Oslo World kretser rundt helt siden hun samarbeidet med Jah Wobble og var den svært karakteristiske frontfiguren til det banebrytende britiske kultbandet Transglobal Underground på nittitallet. Den katalanske sangeren Silvia Perez Cruz har røtter i fado, flamenco og jazz og dykker stadig dypere inn i historiefortellerhåndverket, både som sanger og skuespiller. Den markante brasilianske sangeren Liniker har gjort lynkarriere med sitt tradisjonsbevisste, men samtidig grensesprengende blikk på Brasils soul-arv og Inna Modja plasserer seg et sted mellom både klassisk og moderne soul, musikk fra Mali og Frankrike – noe som har ført til hennes gjennombrudd i sistnevnte land. Mon Laferte er en av Chiles mest populære nålevende artister, og har solgt en halv million album i Sør-Amerika alene med sin blanding av rock, soul, boleromusikk og latin pop. Få i Norge trenger å bli fortalt hvem Ane Brun er – hun er en av landets største soloartister, en helt spesiell vokalist som har opplevd både  publikums- og kritikersuksess for sin kunstferdige og mangslungne pop.

Disse artistene er på mange vis svært forskjellige, og de bærer på høyst ulike historier. Men det finnes samtidig ting de har til felles, i måten de finner høyst personlige koblinger mellom arven sin og der de er nå. Under ledelse av Rossy de Palma, vil de denne kvelden forsøke å formidle musikken de kommer fra. 

For å sy det hele sammen har vi fått med oss Sverre Indris Joner. Komponisten og orkesterlederen har fått musikken sin fremført av orkestre i verdensklasse og bør være kjent for mange her hjemme gjennom band som Hovedøen Social Club og Tango for 3. Han er en av de hjemlige musikerne med et tettest og rikest forhold til musikk fra andre himmelstrøk og er den ideelle musikeren til å akkompagnere en kveld hvor vi leter etter de spontane øyeblikkene – en forestilling hvor vi håper på å unngå det oppstilte kø-systemet slike kvelder ofte utarter i, men hvor artistene også deler musikken som betyr mest for dem selv med hverandre oppe på scenen og med oss, der ute i mørket. 

I samarbeid med Den Spanske Ambassade, Institut Ramon Llull, Ib-Salut. Servei de Salut de les Illes Balears. Govern de les Iles Balears, CAK, Embassy of Morocco, OCP

Mer info:

Legg igjen en kommentar