Acid Mothers Temple + WaqWaq Kingdom (Japan)

Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O

Ustoppelige psykedeliske innovatører.

Fra begynnelsen i 1995 har Acid Mothers Temple vært et av de mest grensesprengende og grenseløse bandene innenfor psykedelisk musikk. De ble stiftet av Makoto Kawataba på samme tid som Acid Mothers Temple Soul Collective og slapp sitt første album i 1997, på PSF Records. Debuten ble trukket fram som et av årets beste samme år i The Wire. Siden da har gruppen stått for en utrolig produksjon - det er faktisk blitt over 100 utgivelser.

Turnévirksomheten har vært tilsvarende, og opp gjennom årene har de bygd opp en hengiven fanbase over hele verden. De har også rukket å samarbeide med noen av de største navnene i sitt felt, som Gong og Guru Guru, Damo Suzuki (Can), Simeon (Silver Apples), Nik Turner (Hawkwind), og Geoff Leigh ( Henry Cow). Nøkkelen bak det hele har vært oppfinnsomhet og en konstant utviding av den musikalske horisonten. Acid Mothers Temple henter inspirasjon fra steder som Karlheinz Stockhausen, Can, progrock og forskjellige former for improvisert musikk, men de er ikke et nostalgisk prosjekt på noen måte. De opprettholder sin del av avtalen ved å bringe musikken videre, og viser at ethvert tiår kan være en gullalder for eksperimentell musikk.

I tråd med dette har Acid Mothers Temple mutert gjennom årene, og avfødt utallige konstellasjoner - band som AMT & The Cosmic Inferno, AMT SWR, AMT & The Space Paranoid, Acid Mothers Gong, Acid Mothers Guru Guru og så videre. Men Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O. er fremdeles sentrum i universet. I 2016 gjennomgikk ensemblet store utskiftninger. Ifølge bandet selv, ser de på de første 20 årene av historien som kapittel én i historien sin. De har besøkt Oslo før, de har blant annet spilt på Blå - men dette er første gang vi får oppleve det neste kapittelet i dette pågående psykedeliske eventyret.

WaqWaq Kingdom

Fargesprakende tribal bass.

Å si at WaqWaq Kingdom er “eklektiske” føles som en underdrivelse. Duoen er et samlingssted for en endeløs rekke av stilistiske impulser. De kan dra veksler på japansk tradisjonsmusikk og nåtidens elektronika, fra Jamaicansk dancehall og 8-bit techno, fra afrikansk polyrytmikk og eksperimentell musikk. Paletten deres er stor og fargerik.

Deres siste album, Essaka Hoisa (2019), kan være overveldende for sansene - det inneholder konstant omskiftelige teksturer, både elektroniske og akustiske, og er fylt til randen med fengende hooks. Det er en nesten barnslig entusiasme og nysgjerrighet som ligger i bunnen her, men de er også seriøse håndverkere.

Shigeru Ishihara, også kjent som DJ Scottish Egg og Kiki Hitomi kommer fra Japan, men musikken deres er også formet av opphold i både England og Tyskland. De vokste opp med min'yō, en tradisjonell form for japansk musikk. Men, som Hitomi har påpekt i intervjuer tidligere, så de ikke på sin egen arv som kul nok, eller relevant for det de drev med, før de flyttet til Europa. Der ble de inspirert til å blande disse impulsene med andre, nye innflytelseskilder, som dubstep. Den kanskje vanligste merkelappen som blir brukt om musikken deres er tribal bass. Men, som med alle originale uttrykk er slike sjangerbenevnelser bare et hint om hva slags muligheter som finnes i musikken. Det er, for å si det enkelt, en trip.

MOVEMENT-TURNÉ (WaqWaq Kingdom)

4. november: Tromsø World
5. november: Ekko