Oslo World kartlegger festivalverden

Covid-19-pandemien preger alle sektorer og lag av samfunnet på ulike vis. For oss som driver en musikkfestival er det høyst uvisst når musikkverden reelt sett kan åpnes igjen – og hva som er der på den andre siden. For Oslo Worlds del er bekymringen av lokal art – vi følger tett med på den norske festivalfamilien vi er en del av, og ikke minst følger vi med på alle klubbscenene i Oslo, som står overfor sin livs kamp for å overleve – ikke bare nå, men også i de usikre månedene når samfunnet åpner mer og mer opp igjen.

Vi er også del av en internasjonal festivalfamilie, og vi har satt i gang et arbeid for å kartlegge disse festivalene. Gjennom arbeidet med festivalkartet har vi spurt festivalbookere over hele verden om å dele sin favorittmusikk akkurat nå, i spillelister med 20 låter hver. 144 festivaler har blitt med på kartet, som har fått 1,4 millioner treff siden det ble lagt ut. The Guardian har kåret maptheworld.no til den beste "radiokanalen" under pandemien og vi gleder oss til å se utviklingen. Under årets festival kommer flere av festivalene på kartet til å delta, gjennom digitale løsninger.

Kartet er ment som en påminner om at festivaler i tillegg til å være møteplasser og fritidstilbud, også står for unike tankesett. Disse kulturelle gravitasjonspunktene, overalt i verden, har ulike innganger til musikkverden – de fremelsker ulike deler av den. Og på den måten gjør de musikken rikere.

Trykk her for å åpne kartet!

2020 blir etter alle solemerker et år hvor vi ikke kan besøke hverandre, og hvor musikkulturen risikerer betydelig muskelsvinn i hele verdikjeden – og i verste fall en kollaps i infrastrukturen man ikke får gjort noe med. Men én riktignok dyrkjøpt erfaring vi kan ta med oss, og som vi kanskje blir nødt til å sette oss inn i underveis, er hvor tett alt dette henger sammen. Vi kan bruke månedene fremover til å bli klokere på det kulturelle økosystemet. Festivalkartet, hvor flere og flere festivaler over hele verden har hengt seg på, er et lite bidrag i det arbeidet.

Musikken får mye oppmerksomhet nå – det er mange skadelidende sektorer i samfunnet som ikke på langt nær får like mye dekning. Det har en bismak, men det er også på sitt vis forståelig. I likhet med frykten for at sportsklubber skal bukke under, eller at andre møteplasser ikke er der lenger, har det å gjøre med ønsket om at det finnes en gjenkjennelig sosial hverdag på den andre siden av pandemien. Det er rollen kulturlivet blir nødt til å spille akkurat nå – som et løfte om bedre tider, og som en utforsker av nye former for samvær mens det varer.