Oumou Sangaré, Jane Birkin og Ana Moura til Oslo World!
Tre legender gjester årets festival.
Årets festival åpner på Rockefeller 2. november, med en av Malis største stemmer - Oumou Sangaré.
Sangaré har vært musiker hele livet, og selv om lyttere i dag er vant med at musikk fra Mali og andre vestafrikanske land er en del av det vi kjenner igjen som den globale musikkulturen, er vi kanskje nødt til å minne oss selv på det bemerkelsesverdige i Sangaré sin suksess. I 1989 solgte hun 200.000 eksemplarer av debutalbumet “Moussoulou”, som betyr “Kvinner”, før hun signerte hun med det London-baserte selskapet World Circuit og erobret verden med musikken sin. Hun har også vunnet UNESCOs International Music Prize, for sine musikalske meritter, men også for sin utrettelige innsatsen for fredssaken og internasjonalt samarbeid.
Ana Moura er en av fadoens aller største stjerner og 3. november spiller hun på Sentrum Scene.
Ana Mouras stemme har nådd langt. Ikke bare er hun en av verdens mest anerkjente fadosangere i dag. Hun har også sunget med artister som Rolling Stones, Caetano Veloso, Gilberto Gil, Herbie Hancock og Prince, hun har tolket låter fra andre tradisjoner og er mer enn noensinne en artist som ikke ser grenser for sitt kunstnerskap.
Moura representerer både på plate og live den store bredden i fado og alt man elsker ved det - fra virkelig enorme følelsesladde øyeblikk til dans og ekstase. Men Moura har også tatt inn innflytelse fra jazz, funk, flamenco og samba, og hennes ferskeste låt, “Andorinhas”, følger denne tråden videre idet hun gransker familierøtter fra det afrikanske kontinentet og viser innflytelsen en artist som Angolas store sanger Bonga har hatt på henne. På den måten utfordrer hun ideen om renhet som gjerne kan hefte seg ved store nasjonale tradisjoner som fadoen - og hun gjør musikken sin aktuell for stadig nye lyttere.
Til slutt avsluttes årets festival i Oslo Konserthus den 7. november, med popikonet Jane Birkin.
Hvor skal man starte? Kanskje vil det være koketteri å starte et annet sted enn med 1969-singelen “Je t'aime... moi non plus”, starten på det musikalske samarbeidet med Serge Gainsbourg, som også var hennes livspartner i en periode. Den låta ble åpenbart et stykke vaskeekte skandale da den kom, forbudt på radiostasjoner i flere land, i stor grad basert på innsatsen Birkin legger for dagen med en ikonisk hvisking som var uhørt i sin tid, og som selv i dag har beholdt noe av sprengkraften sin.
Jane Birkins liv har siden inneholdt nok triumfer, tragedier og avstikkere til å fylle en hyllemeter med bøker og album, men 2020-prosjektet «Oh! Pardon, tu dormais...» var faktisk første gang den engelske skuespilleren og sangeren spilte inn sine egne tekster. Det er blitt et verk preget av sensibiliteten og livserfaringen som man kan se for seg, fra en enestående skikkelse i europeisk popkultur.
